1. Velg en av oppgavene under Kunst i Moskeen

Hvorfor er islamsk kunst tilbakeholden med å avbilde personer?

Islamsk kunst er tilbakeholden med å avbilde personer på grunn av bildeforbudet, som kan tolkes litt forskjellig. For noen vil dette si at all avbildning av levende vesener (også fotografering av mennesker) ikke er lovlig. Andre har en litt midlere tokning av bildeforbudet og mener at avbildning med tanke på tilbedelse er forbudt. Det er derfor mange muslimer som ikke godtar avbildning av profetene. Grunnen til dette skal være fordi de ikke ønsket at profetene skulle bli gjenstand for dyrkelse. De mener også at det Guddommelige ikke har en menneskelig skikkelse.

Shia-muslimer praktiserer ikke bildeforbudet på samme måte, og ikke like strengt, som sunni muslimene. De bruker respektfulle og vakre bilder av profetene, hvor de også på noen bilder har et ansikt, mens på andre dekket av et slør.


Hvorfor blir det brukt et dekke foran ansiktet når profeten Muhammed avbildes?

Det blir brukt et dekke foran ansiktet når profeten Muhammed avbildes fordi de aller fleste muslimer ikke godtar avbildning av profetene, som har med bildeforbudet i religionen å gjøre. Denne grensen for avbildning går ved profetens ansikt



Hva blir de tre hovedformene av islamsk ornamentikk kalt, og hva symboliserer de?

Geometrisk ornamentikk, består av geometriske figurer, som kan forme mange forskjellige mønstre. Denne kunstformen brukes særlig til å uttrykke det kosmiske perspektivet, synet på verden og på Gud.

Kalligrafisk ornamentikk, står for åpenbaringen

Blomsterornamentikk, symboliserer skjønnheten i skaperverket og minner om paradiset


Hvorfor symboliserer kalligrafi åpenbaringen?

Koranen blir regnet som en nøyaktig kopi av en evig og uskapt original. Det vil derfor også si at den språklige formen i boka er hellig, noe som har først til at de ønsket å gjengi skriftbildet av den hellige teksten så vakkert som mulig. På Muhammeds tid var det arabiske skriftspråket fremdeles under utvikling, men det tok ikke land tid før kalligrafen som kunstform ble tatt i bruk. Det er nettopp derfor kalligrafien symboliserer åpenbaringen i islam.


Hvorfor symboliserer blomsterornamentikk paradiset?

Blomsterornamentikk symboliserer paradiset fordi Hagen er et bilde på den endelige frelsen i islam. Man finner også ofte blomsterornamentikken i og rundt bønnenisjene i moskeene, som også minner om blomsterprakten i Hagen, og bønnens vei er den veien islam viser for den som søker frelsen. Kanskje viser dermed bønnen litt av hvordan det er i paradis.

2. Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid?

Vurder spørsmålet ut fra følgende påstand:

"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. å konsumere Harry Potterer én måte å dekke dette suget på."

(I.B. Neumann: "Religionen vender tilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/20/489444.html)

I dagens samfunn er det veldig mange ulike trosretninger, men felles for dem alle er at man veldig ofte søker støtte i religionen dersom noe i livet er vanskelig eller hvis det er noe man ønsker. Religionen gir dermed mange mennesker håp og lov til å tro på noe utenfor denne verden.

I religionen kan man for eksempel tro på det gode og onde som i himmel og helvete, og noe jeg vil definere som overnaturlige ved at én Gud har skapt hele verden. Ingen kan bevise at noe av dette faktisk har skjedd, men allikevel har mennesker gjennom tidene valgt å tro på dette. Kanskje er det derfor slik at mennesket har behov for å tro på noe. Kanskje gjør dette hverdagen litt enklere for mange. Religionen kan også være med på å besvare mange ubesvarte spørsmål om både fremtiden og livet etter døden. Det samme gjelder i den moderne fantasyen. Også her kan man både drømme og fantasere, og man har også lov til å tro på en annerledes verden. Her kan man gjøre som man vil, lage en hverdag fri for alle bekymringer, langt borte fra det virkelige liv.

Som vi kan se er det derfor flere fellestrekk mellom religion og fantasy. Selv om man kanskje ikke vil tro på fantasy slik som man tror på en gammel religion, kan man allikevel se opp til denne verdenen og disse rollefigurene. I og med at disse fortellingene også ofte inneholder fortellinger om det gode og det onde, kan man også her få retningslinjer om hvordan man bør handle eller oppføre seg i ulike situasjoner. Kanskje kan dette dermed for noen erstatte for eksempel de ti bud, som sier mye om hva man skal og ikke skal gjøre, i kristendommen.

Siden samfunnet vårt har forandret seg såpass mye gjennom tiden kan det ha ført til at mennesket trenger noe nytt å tro på. I og med at fantasyen som sagt har mange fellestrekk med religionen, og har i vår tid blitt veldig populært både når det gjelder litteratur, film og dataspill, som også opptar ulike aldersgrupper, kan det være mulig at dette for noen er en erstatter for religionen. Dette er noe man kan leve seg inn i og se en verden hvor ting i mange tilfeller er bedre og dermed kan gi oss håp.

4. Jesus møter Muhammed. Hva ville de ha diskutert?

Hjertelig velkommen til tabloid her på tv2. Muslimene raser over karikaturtegningene av profeten Muhammed. Ofte kan det være vanskelig å skille mellom de mange ulike religionene, det er heller ikke så lett å vite hva det er de står for. I dag har vi derfor fått besøk av både Muhammed og Jesus, slik at vi kan få et helt riktig bilde av betydningen de har i deres religion.

Grunnen til at det har blitt så mye oppstyr rundt dette er i bunn og grunn ikke bare fordi det har blitt tegnet noe jeg vil anse som respektløse tegninger. Det har seg nemlig slik at jeg aldri før har blitt avbildet og det er også strengt forbud mot dette i Islam, forklarer Muhammed tidlig i programmet.
Dette synes Jesus var litt overraskende, men samtidig gir det mer forståelse på de voldsomme reaksjonene. Videre forteller Jesus til Muhammed at av han finnes det bilder fra hele hans liv, helt siden han ble født faktisk. Han forteller at disse nå både finnes i bøker og på internett.

Det er en god stemning mellom de to, og samtalen går fort videre.

Jesus er meget nysgjerrig på hvilken posisjon Muhammed egentlig har i Islam. Muhammed forteller at han er den siste profeten og derfor en veldig sentral person. ”Jeg blir faktisk nevnt i trosbekjennelsen, som sier at jeg er Allahs sendebud, og jeg blir også nevnt i den fjerde trosartikkelen. Dette gjør at jeg har en viktig del av den læremessige dimensjonen av Islam”, sier Muhammed og ser litt spørrende bort på Jesus. Nå ønsker han å høre litt mer om hans betydning i kristendommen.

”Jeg blir omtalt som Guds sønn”, sier Jesus ivrig. Jeg er en del av den hellige treenighet: faderen, sønnen og den hellige ånd. Det vil faktisk si at jeg er Gud i menneskelig form. Like mye fullstendig mennesket som jeg er en fullstendig Gud. I motsetning til det jeg har hørt om deg, er jeg et bilde på godhet og jeg har aldri drept noen på tross av at jeg faktisk hadde makt til å ta liv. Handlingene mine blir derfor ofte beskrevet som et viktig symbol på kristendommens etikk og moral. Det er også slik at jeg utførte mange mirakler, som for eksempel ved å helbrede mennesker og oppreise folk fra de døde, forteller Jesus litt stolt.

Muhammeds tone forandrer seg litt, og mye tyder på at han tok seg litt i det Jesus nettopp sa. ”Ja, det er faktisk riktig at jeg brukte vold da jeg inntokk Mekka med Islamsk tro. Flere ble drept, men det viktigste var at jeg fikk forkynt mitt ord, noe jeg fikk gjort i mange flere år enn deg”.


Og med det avslutter vi dagens sending. Tusen takk til både Jesus og Muhammed for at dere stilte opp her i dag. Håper dette også gav noen svar på spørsmål dere der hjemme har.

3. Forklar forskjellen på det gamle og det nye testamentet

Forskjellen mellom det nye og det gamle testamentet er at skriftene i det nye testamentet handler om Jesus liv og den tidligste kristne lære og forkynnelse. Disse skriftene er skrevet ned av kristne som har opplevd Jesus. Det inneholder 27 bøker og deles inn i fire grupper etter innhold og form:

1. Evangeliene – Jesus liv, død og oppstandelse
2. Apostlenes Gjerninger - de første kristne, og hvordan Evangeliet ble spredt utover Romerriket
3. Brevene – brev til enkelt personer eller menigheter til rettledning, oppbyggelse og påminnelse om hva Jesus gjorde
4. Johannes åpenbaring – hvordan profetene tror de siste tider og den nye verden skal bli

Det gamle testamentet derimot er den første delen av Bibelen og handler derfor om skapelsen og tiden før Jesu fødsel. Her skildres forholdet mellom Gud og Israel folket, på både gode og onde dager. Vi finner også det gamle testamentet som religiøst tekst i andre store religioner, som blant annet Jødedommen. Det består av i alt 39 skrifter, som er blitt til under veldig forskjellige forhold og til ulike tider. Ofte deler man opp det gamle testamentet i tre deler: Loven, Profetene og Skriftene.



Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørsmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?

Kirken mener at Bibelen er Guds ord, dette er også noe som står flere steder i Bibelen. Det står blant annet ”Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd…”. Det er allikevel verken forskning eller vitenskap som kan bevise eller motbevise at Bibelen virkelig er Guds ord, og det er ingen som kan dokumentere at noe av det som står i Bibelen har skjedd. Blant annet finnes det veldig mange ulike teorier både om hvordan jorden og menneskene ble til, og troen på at Gud skapte alt dette, er derfor bare ett syn. Om Bibelen er guds ord handler da bare om hva hvert enkelt individ velger og tro på. Det er nettopp derfor dette er et trosspørsmål og ikke et spørsmål vitenskapen kan svare på. Det er bare gjennom troen man kan si om Bibelen er guds ord eller ikke.

5. Teksttolkning

Teksten er skrevet av Johanna Grip, og er hentet fra diktsamlingen ”Enkle dikt” som ble utgitt i 2003. Jeg vil ikke si at teksten har en spesiell religiøs retning, og at dette er noe som kommer veldig tydelig fram når man leser diktet. Men i og med at ”porten” nevnes i diktet, tenker jeg mest på porten man møter når man er død. Dette er noe man hører om i kristendommen, det kan derfor hende at dette diktet hører hjemme i denne religionen.

Jeg tror at budskapet i teksten kan handle om døden, selv om det ikke står direkte noe sted. Det er fordi mannen som forteller dette sier ”i barnehagen der sønnen min går”, det er derfor mest sannsynlig at dette er snakk om en mann som er godt opp i årene og derfor aldri vil komme til å bli hentet i barnehagen igjen. Som tidligere nevnt, snakker han også om porten som man da kan tolke som den porten man møter når man dør, og at det derfor er døden som skal hente han. Han vil at døden skal være smertefri og fin, og at det er noe han er klar for. Det kommer fram ved at han beskriver det å bli hentet i barnehagen som noe bra, og at barna slipper alt de har i hendene og er glad for at de endelig kan dra hjem og at han sier at han håper det skjer på den samme måten. Det kan også hende at han håper på å treffe igjen noen som han har mistet tidligere.

4. Beskriv en etisk valgsituasjon som du synes er vanskelig.

Det er hungersnød i Norge, mange er underernært noe som gjør at sultedød også forekommer.
Forestill deg at du er fra en familie som fortsatt har litt mat igjen som du kan klare deg på i en liten periode til. Men rundt deg kan du se venner og naboer sulte fordi de så sårt trenger mat. Er det rett eller galt av deg og spise denne maten selv, istedenfor å dele med dine venner?

Pliktetikk
Når man skal se på om det du gjør i utgangspunktet er rett eller galt, kan man si at ut i fra de normene vi lever etter i dag, er det og ikke dele med seg, særlig når det gjelder med venner, noe man ser på som galt. Det er fordi vi som regel har blitt oppdratt til at vi skal dele med oss, og passe på dem man er glad i. Hvis man ser på den gylne regel, som sier ”gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg”, kan man se at om man hadde vært på den andre siden, og ikke hatt mat igjen, ville man selvfølgelig at den familien som fortsatt hadde mat skulle dele med seg.

Konsekvensetikk
Hvis man ser på hvilke resultater man kan regne med at denne handlingen vil føre til, kan vi se at det er både positive og negative konsekvenser. Hvis du velger å spise denne maten selv og ikke dele med deg, vil du selv kunne klare deg på denne maten i en lengre periode og bli relativt mett. Dine venner derimot vil sulte, noe som også kan føre til at hvis de ikke får mat fra noe annet sted kan dø av sult. Det vil også være en ganske stor mulighet for at disse venne ikke lenger vil være dine venner, i og med at du valgte og ikke dele med dem.
Velger du derimot å dele maten, kan det være vanskelig å velge ut bare et fåtall du vil dele maten med, du må derfor dele litt til hver enkelt. Dette vil da føre til at alle bare får litt hver, inkludert deg selv. Her vil da du etter en kortere periode ikke ha mer mat igjen, det samme gjelder alle dine venner. Denne maten vil derfor ikke holde like lenge. Det vil allikevel føre til at flere mennesker hadde fått litt mat og dermed blitt litt mettere, man gjør også det som i utgangspunktet er rett og du hadde kanskje kommet litt nærmere dine venner. Du vil da kanskje bli litt mer lykkelig, siden det og dele og hjelpe andre også kan føre til at du får det litt bedre med deg selv og føler at du hjelper noen som virkelig trenger det.

Holdningsetikk
Her ser man på hvilke holdninger som ligger bak handlingen og om disse motivene er gode eller dårlige. Jeg vil ikke si at motiver bak denne handlingen er dårlige fordi det ligger i menneskets natur og tenke på seg selv før man tenker på andre. Hvis man har valget mellom å overleve selv eller hjelpe andre, tror at de aller fleste ville valgt det første og dermed spist maten selv. Motivene ville derfor være og selv overleve, så jeg vil ikke si at det er onde motiver bak dette. Du velger egentlig ikke at dine venner skal sulte, det er bare en konsekvens av at du selv spiser maten slik at du kan overleve.

Jeg vil ut i fra dette si at det ikke er så veldig lett valgt å ta, men at de argumentene som veier tyngst er at du kan spise maten selv, istedenfor å dele. Det er fordi gjør du ikke det, kan du selv risikere og ikke få nok mat til å overleve. Hvis du velger å dele maten med alle dine venner, så vil de ikke få nytte av maten for en lengre periode. Havner man i en slik situasjon, tror jeg man er nødt til å tenke på seg selv og de aller, aller nærmeste først.
Handler det derimot om å klare seg uten mat i en kort periode, burde man dele, slik at flere kunne blitt mette i denne perioden.

3. Bildetolkning

Bakgrunn
Siden bildet fremstiller et portrett av Jesus, hører dette bildet hjemme i kristendommen. Hvem som har laget dette bildet og på hvilken tid, er ukjent. Jeg vil allikevel tro at det ikke er laget av noen som er veldig kristen, kanskje en ateist, i og med at Jesus på dette bildet holder et gevær, noe som han vanligvis ikke gjør. Det ser også ut som at våpenet er fra litt nyere tid, noe som kan bety at det er et mer moderne bilde.


Motiv og form
Bildet er av Jesus som holder et gevær. Han sitter muligens på noe som kan se ut som steiner, og bak han ser det ut som det er fjell, trær og vann. Himmelen over er preget av skyer og en sol som kan være på vei ned. Dette fører da til at lyset på bildet er delt i to, hvor den ene siden med sola er lysere enn den andre siden. Dette skinner også igjen på Jesus som får lyset på halve siden av kroppen. Jeg vil si at bildet er preget av ganske lyse farger, selv om det kan være litt mørkere farger særlig nederst i bildet og på den høyre siden hvor geværet er. Det at det er brukt mest farger som brun, hvit og gul fører til at bildet er ganske harmonisk. Det samme gjelder Jesus som ser fredlig og avslappet ut. Et blikkfang i bildet er derfor våpenet som Jesus holder, som står i stor kontrast til Jesus og miljøet bak.


Budskap
Jesus vil jeg si symboliserer fred i motsetning til våpenet som symboliserer krig og elendighet. Ut i fra dette så kan budskapet da kanskje være at det er mye forferdelighet og krig mange steder i verden og også at de forskjellige religionene kan være med på å forårsake dette. Mange mener at deres religion og livssyn er det rette som kan være opphav til uenighet og føre til våpenbruk og krig. Selv om man tror på ulike religioner, som ofte forteller hvordan man skal gjøre det rette, tyr man allikevel ofte til vold og våpenbruk.