5. Teksttolkning

Teksten er skrevet av Johanna Grip, og er hentet fra diktsamlingen ”Enkle dikt” som ble utgitt i 2003. Jeg vil ikke si at teksten har en spesiell religiøs retning, og at dette er noe som kommer veldig tydelig fram når man leser diktet. Men i og med at ”porten” nevnes i diktet, tenker jeg mest på porten man møter når man er død. Dette er noe man hører om i kristendommen, det kan derfor hende at dette diktet hører hjemme i denne religionen.

Jeg tror at budskapet i teksten kan handle om døden, selv om det ikke står direkte noe sted. Det er fordi mannen som forteller dette sier ”i barnehagen der sønnen min går”, det er derfor mest sannsynlig at dette er snakk om en mann som er godt opp i årene og derfor aldri vil komme til å bli hentet i barnehagen igjen. Som tidligere nevnt, snakker han også om porten som man da kan tolke som den porten man møter når man dør, og at det derfor er døden som skal hente han. Han vil at døden skal være smertefri og fin, og at det er noe han er klar for. Det kommer fram ved at han beskriver det å bli hentet i barnehagen som noe bra, og at barna slipper alt de har i hendene og er glad for at de endelig kan dra hjem og at han sier at han håper det skjer på den samme måten. Det kan også hende at han håper på å treffe igjen noen som han har mistet tidligere.

4. Beskriv en etisk valgsituasjon som du synes er vanskelig.

Det er hungersnød i Norge, mange er underernært noe som gjør at sultedød også forekommer.
Forestill deg at du er fra en familie som fortsatt har litt mat igjen som du kan klare deg på i en liten periode til. Men rundt deg kan du se venner og naboer sulte fordi de så sårt trenger mat. Er det rett eller galt av deg og spise denne maten selv, istedenfor å dele med dine venner?

Pliktetikk
Når man skal se på om det du gjør i utgangspunktet er rett eller galt, kan man si at ut i fra de normene vi lever etter i dag, er det og ikke dele med seg, særlig når det gjelder med venner, noe man ser på som galt. Det er fordi vi som regel har blitt oppdratt til at vi skal dele med oss, og passe på dem man er glad i. Hvis man ser på den gylne regel, som sier ”gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg”, kan man se at om man hadde vært på den andre siden, og ikke hatt mat igjen, ville man selvfølgelig at den familien som fortsatt hadde mat skulle dele med seg.

Konsekvensetikk
Hvis man ser på hvilke resultater man kan regne med at denne handlingen vil føre til, kan vi se at det er både positive og negative konsekvenser. Hvis du velger å spise denne maten selv og ikke dele med deg, vil du selv kunne klare deg på denne maten i en lengre periode og bli relativt mett. Dine venner derimot vil sulte, noe som også kan føre til at hvis de ikke får mat fra noe annet sted kan dø av sult. Det vil også være en ganske stor mulighet for at disse venne ikke lenger vil være dine venner, i og med at du valgte og ikke dele med dem.
Velger du derimot å dele maten, kan det være vanskelig å velge ut bare et fåtall du vil dele maten med, du må derfor dele litt til hver enkelt. Dette vil da føre til at alle bare får litt hver, inkludert deg selv. Her vil da du etter en kortere periode ikke ha mer mat igjen, det samme gjelder alle dine venner. Denne maten vil derfor ikke holde like lenge. Det vil allikevel føre til at flere mennesker hadde fått litt mat og dermed blitt litt mettere, man gjør også det som i utgangspunktet er rett og du hadde kanskje kommet litt nærmere dine venner. Du vil da kanskje bli litt mer lykkelig, siden det og dele og hjelpe andre også kan føre til at du får det litt bedre med deg selv og føler at du hjelper noen som virkelig trenger det.

Holdningsetikk
Her ser man på hvilke holdninger som ligger bak handlingen og om disse motivene er gode eller dårlige. Jeg vil ikke si at motiver bak denne handlingen er dårlige fordi det ligger i menneskets natur og tenke på seg selv før man tenker på andre. Hvis man har valget mellom å overleve selv eller hjelpe andre, tror at de aller fleste ville valgt det første og dermed spist maten selv. Motivene ville derfor være og selv overleve, så jeg vil ikke si at det er onde motiver bak dette. Du velger egentlig ikke at dine venner skal sulte, det er bare en konsekvens av at du selv spiser maten slik at du kan overleve.

Jeg vil ut i fra dette si at det ikke er så veldig lett valgt å ta, men at de argumentene som veier tyngst er at du kan spise maten selv, istedenfor å dele. Det er fordi gjør du ikke det, kan du selv risikere og ikke få nok mat til å overleve. Hvis du velger å dele maten med alle dine venner, så vil de ikke få nytte av maten for en lengre periode. Havner man i en slik situasjon, tror jeg man er nødt til å tenke på seg selv og de aller, aller nærmeste først.
Handler det derimot om å klare seg uten mat i en kort periode, burde man dele, slik at flere kunne blitt mette i denne perioden.

3. Bildetolkning

Bakgrunn
Siden bildet fremstiller et portrett av Jesus, hører dette bildet hjemme i kristendommen. Hvem som har laget dette bildet og på hvilken tid, er ukjent. Jeg vil allikevel tro at det ikke er laget av noen som er veldig kristen, kanskje en ateist, i og med at Jesus på dette bildet holder et gevær, noe som han vanligvis ikke gjør. Det ser også ut som at våpenet er fra litt nyere tid, noe som kan bety at det er et mer moderne bilde.


Motiv og form
Bildet er av Jesus som holder et gevær. Han sitter muligens på noe som kan se ut som steiner, og bak han ser det ut som det er fjell, trær og vann. Himmelen over er preget av skyer og en sol som kan være på vei ned. Dette fører da til at lyset på bildet er delt i to, hvor den ene siden med sola er lysere enn den andre siden. Dette skinner også igjen på Jesus som får lyset på halve siden av kroppen. Jeg vil si at bildet er preget av ganske lyse farger, selv om det kan være litt mørkere farger særlig nederst i bildet og på den høyre siden hvor geværet er. Det at det er brukt mest farger som brun, hvit og gul fører til at bildet er ganske harmonisk. Det samme gjelder Jesus som ser fredlig og avslappet ut. Et blikkfang i bildet er derfor våpenet som Jesus holder, som står i stor kontrast til Jesus og miljøet bak.


Budskap
Jesus vil jeg si symboliserer fred i motsetning til våpenet som symboliserer krig og elendighet. Ut i fra dette så kan budskapet da kanskje være at det er mye forferdelighet og krig mange steder i verden og også at de forskjellige religionene kan være med på å forårsake dette. Mange mener at deres religion og livssyn er det rette som kan være opphav til uenighet og føre til våpenbruk og krig. Selv om man tror på ulike religioner, som ofte forteller hvordan man skal gjøre det rette, tyr man allikevel ofte til vold og våpenbruk.

2. Hva ved hinduismen gjorde størst inntrykk? Begrunn svaret.

Det som gjorde størst inntrykk på meg i hinduismen er dette med gjenfødelse og frelse. Det er fordi det virker som at hinduene fokuserer veldig mye på dette, og at de legger opp hele livet sitt på denne gjenfødelsen. De gjør enten alt for at de skal bli gjenfødt til noe bedre, det vi si høyere opp i kastesystemet, eller å leve et så godt liv at man oppnår frelse og derfor slipper å bli gjenfødt. De velger da enten å gjøre gode gjerninger – gjerningenes vei, få dyp innsikt i seg selv – innsiktens vei, eller gjennom å vise kjærlighet for guden Krishna – kjærlighetens vei. Uavhengig av hvilken av de tre veiene til frelse de velger, er det å tilbe gudene noe de gjør hver dag for å oppnå dette. Dette er noe som er ganske nytt og annerledes for meg, særlig siden det er kristendommen jeg er mest kjent med, hvor man isteden enten vil komme til et godt eller ondt sted. Jeg føler heller ikke at det er så mye fokus på frelse i kristendommen som det er i hinduismen, og det virker som at de vier mer til sin religion. Det at det er så langt fra min hverdag, både det å be hver dag, ha et alter hjemme i huset og tro på en gjenfødelse, er grunnen til at det er dette som gjorde størst inntrykk på meg og det jeg husker aller best ved hinduismen.

1. Sammenlign synet på kjønn og kjønnsroller hos tre filosofer

Mahatma Gandhi var hindu, men mente at alle religioner er likeverdige, det samme mener han om kjønn. Han var derfor en sterk talsmann for kvinners likestilling og mente at kvinnen ikke bare hadde sin plass i hjemmet, men også delta på lik linje med menn på alle områder i livet. Mange kvinner hadde ledende roller i Gandhis bevegelse, og han la vekt på å opprette kvinnegrupper overalt i India.

Aristoteles satte menneskene inn i en rangordning som omfatter hele naturen. Han rangerte derfor mennesket ut fra hvilken funksjon mennesket fyller, noe som påvirker hans syn på forskjeller mellom kjønna. Etter hans rangordning, er kvinner mindre verd enn menn. Kvinnen er som en defekt mann, som ikke er fult utviklet og mangler enkelte evner, de kan dermed ikke fylle ut alle de funksjonene en mann kan fylle. Kvinner har ikke nok innsikt til å kunne delta i det politiske livet, og i familien er det mannen som har herredømmet, både over hustruen og barna. Dette negative kvinnesynet som Aristoteles hadde har hatt stor innflytelse helt fram til våre dager og ligger under mange forsøk på å tildele menn og kvinner ulike roller i familie og samfunn.

Simone de Beauvoir var en kvinne som istedenfor å gå inn i de tradisjonelle kvinnerollene som hustru og mor, ønsket å bli forfatter og lærer.
Hun var opptatt av kvinners situasjon i samfunnet og mente at gjensidig anerkjennelse mellom kjønnene bare er mulig hvis dette idealet er basert på en grunnleggende juridisk, sosial og økonomisk likhet. Hun mente at målet måtte være at kvinner og menns muligheter som aktører blir de samme i realitetens verden, ikke bare på papiret. I boken ”Det annet kjønn” kritiserte hun det mannsdominerte samfunnet og forsøkte og rette lyset mot en undertrykkende ideologi som oppfatter kvinner som mindreverdige ut fra deres natur. Selv om det er forskjeller mellom kjønnene, skal de være likestilte og det er både urettferdig og umoralsk å bruke kjønnsforskjellene til å utnytte kvinner. Hennes synspunkter er fortsatt viktige for å avsløre undertrykkelse og nedvurdering av kvinner i samfunnet.

Som vi kan se her har både Simone de Beauvoir og Mahatma Gandhi et positivt kvinnesyn. De synes ikke det var rett med et mannsdominert samfunn og mente at menn og kvinner skulle være mer likestilte. Gandhi sa også at alle religioner er likestilte, fordi de har samme kjerne og mål, men at man velger ulike veier, dette kan også ha noe med hans syn på kjønn å gjøre. Han ser på mennesker som mer like, og at de i utgangspunktet kan gjøre de samme tingene, i motsetning til Aristoteles som mente at kvinner var mindre verd enn menn. Dette er nok også det synet som har vært mest vanlig helt fram til vår tid.

Livsbudjett

Lag ditt eget livsbudsjett. Skriv ned de tingene som gjør at du og de du lever sammen med vil få et godt liv. Form teksten som du vil.

For at mitt liv skal bli fullkomment er det viktigste for meg at jeg har gode venner og en familie som står meg nær. Det er viktig å føle at noen setter pris på meg for den jeg er, men samtidig at jeg selv kan være glad i og sette pris på noen andre. Det viktigste er ikke å ha mange venner, men å ha noen som alltid er der, og som virkelig er gode venner. De som man kan betro seg til og fortelle de innerste hemmeligheter til, uten at de igjen blir fortalt videre og snakket om. Det er viktig at de trives i mitt selvskap og at andre føler at jeg er en person man kan stole på.
Det er viktig for alle og sette seg noen mål i livet og deretter jobbe for å nå disse målene. Det er derfor viktig for meg å nå de målene jeg setter meg, uavhengig om de er høye og krevende eller ikke. Det er fordi dette gjør at jeg lykkes med noe, og kan få meg til å arbeide videre mot noe annet. Det er også viktig og ikke sette for høye og urealistiske mål, som gjør at man lett kan bli skuffet. Men er det noe jeg virkelig vil, tror jeg at jeg kan klare det uansett.
Det viktigste for meg er ikke at jeg tjener masse penger, men at jeg trives med det jeg gjør. Jeg må like det jeg skal jobbe med, uavhengig av hva det er. Selv om jeg ikke enda kan si noe om akkurat hva jeg vil jobbe med, vil jeg trives på arbeidsplassen og like de menneskene jeg må omgås med hver dag.
Men det er også viktig for meg at jeg har god nok økonomi til å gjøre det jeg vil og klare meg i hverdagen og bo i et hus hvor jeg trives godt. Også kanskje sammen med de menneskene som står med aller nærmest. Jeg vil reise og oppleve mye, og også prøve å hjelpe andre mennesker som ikke har det like bra som oss. Dette at man kan tenke at man kanskje gjorde livet til noen ande litt bedre, tror jeg vil gjøre at man selv får det enda litt bedre med seg selv.
Dette er ting jeg tror vil gjøre at både jeg og de rundt meg, som mine venner og familie vil få et godt og fullverdig liv.