Det som gjorde størst inntrykk på meg i hinduismen er dette med gjenfødelse og frelse. Det er fordi det virker som at hinduene fokuserer veldig mye på dette, og at de legger opp hele livet sitt på denne gjenfødelsen. De gjør enten alt for at de skal bli gjenfødt til noe bedre, det vi si høyere opp i kastesystemet, eller å leve et så godt liv at man oppnår frelse og derfor slipper å bli gjenfødt. De velger da enten å gjøre gode gjerninger – gjerningenes vei, få dyp innsikt i seg selv – innsiktens vei, eller gjennom å vise kjærlighet for guden Krishna – kjærlighetens vei. Uavhengig av hvilken av de tre veiene til frelse de velger, er det å tilbe gudene noe de gjør hver dag for å oppnå dette. Dette er noe som er ganske nytt og annerledes for meg, særlig siden det er kristendommen jeg er mest kjent med, hvor man isteden enten vil komme til et godt eller ondt sted. Jeg føler heller ikke at det er så mye fokus på frelse i kristendommen som det er i hinduismen, og det virker som at de vier mer til sin religion. Det at det er så langt fra min hverdag, både det å be hver dag, ha et alter hjemme i huset og tro på en gjenfødelse, er grunnen til at det er dette som gjorde størst inntrykk på meg og det jeg husker aller best ved hinduismen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar